I det siste har jeg tenkt mye på den påståtte klimakatastrofen som ligger foran oss. Jeg så filmen til Al Gore, An Inconvenient Truth, noe som gjorde dypt inntrykk i et lettpåvirkelig sinn. Det er jo ganske skremmende å tenke på at 10 % av verden kan stå under vann om 20 år, eller at neste istid kan komme i vår levetid. For oss som har små barn fortoner jo dette scenarioet seg ganske skremmende...
Man kan jo få dårlig samvittighet av at man eier bil (oljå), spiser kjøtt (kyrnes fjerting) og reiser på ferie (flybensin). Disse tre er de verste co2-utslippsfaktorene, ifølge Al Gore. Og vårt forbruk her i Europa/USA er så skyhøyt at skulle hele verden ha tilsvarende forbruk, hadde vi trengt tre og en halv kloder. Nå som velstanden øker i flere asiatiske land, blant dem Kina og India som til sammen har nesten en tredjedel av verdens befolkning, er denne trusselen i høyeste grad reell. Etter hvert som den jevne inder får bedre økonomi, vil de også ønske å ha privatbil og dra på lange ferier.
USA er nå det eneste landet som ikke har undertegnet Kyoto-avtalen. Nordmenn er verstingene på verdensbasis når det gjelder bruk av elektrisitet og å ha to boliger. Hvordan skal vi kunne se våre barn i øynene når vi blir gamle, hvis vi ikke gjør det vi kan for å levere en levelig klode fra oss?
Men, det er selvsagt lettere sagt enn gjort, jeg for min del prøver å være flink på det lille jeg kan bidra med iallfall: sorterer avfall, panter flasker og kjøper gjerne brukt når det er mulig. Prøver å skru av lys og varme i de rommene vi ikke oppholder oss, og er blitt flinkere til å ikke kaste mat og fullt brukbare ting. Men vi er jo de stolte eierne av to gamle bensinslukende biler, og er glad i både å reise på tur og en skikkelig biff, så det monner nok ikke så mye i den store sammenhengen... :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar