onsdag 12. oktober 2011

Tovede tøfler

Inspirert av Sassas mamma har jeg strikket to par tøfler av restegarnbeholdningen. Oppskriften finner du her på Drops Design. Til ett par trengs ca. 1,5 nøster tykt ullgarn, pinne nr. 8. De er raske å strikke og sy sammen, og fine til julegaver og sånn :-) De trengte tre runder i vaskemaskinen på 60 grader sammen med håndklær før størrelse og form var sånn som jeg ville ha dem.

Slik så de ut før toving


Slik så de ut før sammensying


Til tørk etter tre runder i vaskemaskinen :-)

torsdag 6. oktober 2011

The Capital Punishment - dødsstraff i USA

Har satt mine dyktige norskelever i gang med å skrive resonnerende tekst om valgfritt, samfunnsaktuelt tema, og da kan jo ikke læreren være noe dårligere...!


En sak som alltid har forbløffet og interessert meg, er at et foregangsland på alle felt som USA fortsatt praktiserer dødsstraff. Kina, Iran, Saudi-Arabia og USA står for flesteparten av henrettelsene i verden, og USA er altså det eneste vestlige landet som fortsatt praktiserer denne straffen.

I slutten av september ble det henrettet tre fanger på en uke i USA. Den ene av dem, Troy Davis, kan ha vært uskyldig i drapet på en politimann som han er dømt for. Han har hele tiden hevdet sin uskyld, og det er ikke fellende bevis i saken. Henrettelsen førte til demonstrasjoner utenfor fengselet, og saken har skapt mye oppstyr og store internasjonale protester.

37 av USAs 50 stater praktiserer dødsstraff. Den mest aktive staten er Texas, som alene står for over en tredjedel av alle henrettelsene i landet. 3251 personer sitter på Death Row (januar 2011) og venter på å bli henrettet. Langt de fleste er dømt for mord, men det er også noen få som er dømt til døden for grov voldtekt og andre forbrytelser. Den vanligste metoden i dag er giftsprøyte, men både den elektriske stol og skyting praktiseres fortsatt.

Tilhengerne av dødsstraff hevder at rettferdigheten må skje fyllest, og drapsmannen skal få samme behandling som sitt offer. Øye for øye, tann for tann. De hevder at det har preventiv effekt - men har det egentlig det? Vi vet jo ikke hvordan det ville vært uten dødsstraffen, men antall mord pr. 100 000 innbyggere er mye høyere i USA enn i Vest-Europa. Kriminaliteten er også høyere i stater med enn i stater uten dødsstraff.

USA har alltid sett på seg selv som et strengt, men rettferdig rettssystem, og uavhengighetserklæringen understreker også at alle er født like, frie og ukrenkelige. I USA er statens eneste oppgave å beskytte innbyggerne - og begår man en forbrytelse, setter man seg utenfor samfunnet. Da må man fjernes fra samfunnet for å beskytte det. Det er viktig å forstå denne tankegangen for å forstå bakgrunnen for den brede støtten av dødsstraff blant folket.

Et vesentlig poeng ved denne straffemetoden, er imidlertid at den er ugjenkallelig. Blir det begått en feil, kan den ikke gjøres om. Siden 1973 har 130 dødsdømte personer blitt satt fri fordi de beviselig var uskyldige, og 23 personer er bekreftet uskyldig drept.

Dødsstraffen rammer også rasemessig og sosialt skjevt. Det blir henrettet langt flere svarte og latinamerikanere enn prosentvis del av befolkningen skulle tilsi. De siste 30 årene har det blitt henrettet 17 hvite gjerningsmenn som hadde drept en eller flere svarte personer. Tallet for svarte gjerningsmenn som hadde drept en eller flere hvite personer i samme periode var 255. Over 75 % av drapsofrene i saker som leder til en henrettelse var hvite, selv om bare 50% av drapsofre totalt sett er hvite. Hvordan skal vi tolke disse tallene? Er det bare hvite dommere i disse sakene? Er det mektige, hvite familier som har råd til å betale for gode advokater? Eller er en svart person "mindre verdt", og får ikke så mye oppmerksomhet i media? Det er jo en kjensgjerning at den fjerde statsmakt har stor påvirkningskraft, der som her.

Generelt kan man si at alle stater som praktiserer dødsstraff har store voldsproblemer de søker å løse. De fleste er diktaturer. I de ytterst få demokratiene som praktiserer det, er det uten unntak store voldsproblemer. I to land som ellers er like, vil det alltid være mest vold og kriminalitet i det landet med størst sosiale forskjeller. USA med sin fullstendig markedsstyrte økonomi, uten noen form for sikkerhetsnett ved sykdom eller arbeidsledighet, har selvsagt store utfordringer på dette området. Noen hevder at det er på måten et samfunn behandler sine svakeste, man kan se hva slags samfunn det er.

Dreper staten de som dreper, er ikke staten bedre enn drapsmannen. Det vil ikke gjøre mindre vondt å miste en sønn eller datter om gjerningsmannen er død. Nordmenn viste samhold og nestekjærlighet da terroren rammet oss 22.juli 2011. Man må heve seg over det, la drapsmenn sone straffen sin, men ikke sette seg til doms over liv og død. Å svare med samme mynt har sjelden noe for seg, det øker bare hatet og gjør noe med mentaliteten i en hel nasjon.
 Det amerikanske folkets støtte til dødsstraff har minket noe, men er fortsatt på over 60 %, så det kommer nok til å ta tid før USA avskaffer dødsstraffen. Ingen president har heller våget å bringe opp temaet på mange år. Det er et paradoks at amerikanerne flest er motstandere av hvalfangst, men for dødsstraff. Forstå det den som kan!

Kilder:
http://www.deathpenaltyinfo.org/death-row-usa
http://no.wikipedia.org/wiki/Dødsstraff
http://www.amnesty.org/
http://www.vg.no/
http://www.liberaleren.no/2003/03/13/usa-og-dodsstraff/

mandag 3. oktober 2011

Hjemmelaget tomatsuppe

Ungene er veldig glad i Torovarianten, men i dag ville jeg prøve å lage tomatsuppe fra bunnen av. Det ble stor suksess hos både store og små. Vi prøver oss på litt lavkarbooppskrifter for tiden, og det er den også midt i blinken til. Inspirert av en oppskrift fra Foreldre og Barn trakk jeg fra litt og la til litt etter egen smak, og satte i gang. Ifølge oppskriften tilsvarer 1 porsjon 2,5 av 5 om dagen!



4-5 porsjoner
1 stor rødløk
3-4 fedd hvitløk
2 ss olivenolje
800 g tomater, ferske eller hermetiske (jeg brukte fifty-fifty)
3 stk hønse- og en grønnsaksbuljongterning
6 dl vann
2 dl kremfløte
0,5 ts salt
Nykvernet pepper
1 ts sukker
3-400 g stekt bacon eller røkt skinke


Fjern skinnet på tomatene slik: Kok opp vann i en stor kjele. Skjær et kryss i skallet på tomatene, og la dem trekke et par minutter til skinnet sprekker. Ta tomatene opp, og fjern skallet.


Stek finhakket løk og hvitløk i olje i en kjele til den blir blank. Hakk tomatene og legg i kjelen sammen med buljongterninger. Før du tilsetter væsken, kan du gjerne kjøre stavmikseren på suppa slik at den blir glatt (jeg hadde nok ikke fått ungene til å spise så mye hvis jeg ikke hadde gjort det).
Slå på vann og fløte, kok opp og smak til med salt og pepper. En klype sukker runder av smaken.


Tilsett litt mer væske om suppen blir for tykk. Server med kokt egg, bacon eller røkt skinke i biter og, hvis du ikke er på lavkarbodiett, godt brød til.