torsdag 6. oktober 2011

The Capital Punishment - dødsstraff i USA

Har satt mine dyktige norskelever i gang med å skrive resonnerende tekst om valgfritt, samfunnsaktuelt tema, og da kan jo ikke læreren være noe dårligere...!


En sak som alltid har forbløffet og interessert meg, er at et foregangsland på alle felt som USA fortsatt praktiserer dødsstraff. Kina, Iran, Saudi-Arabia og USA står for flesteparten av henrettelsene i verden, og USA er altså det eneste vestlige landet som fortsatt praktiserer denne straffen.

I slutten av september ble det henrettet tre fanger på en uke i USA. Den ene av dem, Troy Davis, kan ha vært uskyldig i drapet på en politimann som han er dømt for. Han har hele tiden hevdet sin uskyld, og det er ikke fellende bevis i saken. Henrettelsen førte til demonstrasjoner utenfor fengselet, og saken har skapt mye oppstyr og store internasjonale protester.

37 av USAs 50 stater praktiserer dødsstraff. Den mest aktive staten er Texas, som alene står for over en tredjedel av alle henrettelsene i landet. 3251 personer sitter på Death Row (januar 2011) og venter på å bli henrettet. Langt de fleste er dømt for mord, men det er også noen få som er dømt til døden for grov voldtekt og andre forbrytelser. Den vanligste metoden i dag er giftsprøyte, men både den elektriske stol og skyting praktiseres fortsatt.

Tilhengerne av dødsstraff hevder at rettferdigheten må skje fyllest, og drapsmannen skal få samme behandling som sitt offer. Øye for øye, tann for tann. De hevder at det har preventiv effekt - men har det egentlig det? Vi vet jo ikke hvordan det ville vært uten dødsstraffen, men antall mord pr. 100 000 innbyggere er mye høyere i USA enn i Vest-Europa. Kriminaliteten er også høyere i stater med enn i stater uten dødsstraff.

USA har alltid sett på seg selv som et strengt, men rettferdig rettssystem, og uavhengighetserklæringen understreker også at alle er født like, frie og ukrenkelige. I USA er statens eneste oppgave å beskytte innbyggerne - og begår man en forbrytelse, setter man seg utenfor samfunnet. Da må man fjernes fra samfunnet for å beskytte det. Det er viktig å forstå denne tankegangen for å forstå bakgrunnen for den brede støtten av dødsstraff blant folket.

Et vesentlig poeng ved denne straffemetoden, er imidlertid at den er ugjenkallelig. Blir det begått en feil, kan den ikke gjøres om. Siden 1973 har 130 dødsdømte personer blitt satt fri fordi de beviselig var uskyldige, og 23 personer er bekreftet uskyldig drept.

Dødsstraffen rammer også rasemessig og sosialt skjevt. Det blir henrettet langt flere svarte og latinamerikanere enn prosentvis del av befolkningen skulle tilsi. De siste 30 årene har det blitt henrettet 17 hvite gjerningsmenn som hadde drept en eller flere svarte personer. Tallet for svarte gjerningsmenn som hadde drept en eller flere hvite personer i samme periode var 255. Over 75 % av drapsofrene i saker som leder til en henrettelse var hvite, selv om bare 50% av drapsofre totalt sett er hvite. Hvordan skal vi tolke disse tallene? Er det bare hvite dommere i disse sakene? Er det mektige, hvite familier som har råd til å betale for gode advokater? Eller er en svart person "mindre verdt", og får ikke så mye oppmerksomhet i media? Det er jo en kjensgjerning at den fjerde statsmakt har stor påvirkningskraft, der som her.

Generelt kan man si at alle stater som praktiserer dødsstraff har store voldsproblemer de søker å løse. De fleste er diktaturer. I de ytterst få demokratiene som praktiserer det, er det uten unntak store voldsproblemer. I to land som ellers er like, vil det alltid være mest vold og kriminalitet i det landet med størst sosiale forskjeller. USA med sin fullstendig markedsstyrte økonomi, uten noen form for sikkerhetsnett ved sykdom eller arbeidsledighet, har selvsagt store utfordringer på dette området. Noen hevder at det er på måten et samfunn behandler sine svakeste, man kan se hva slags samfunn det er.

Dreper staten de som dreper, er ikke staten bedre enn drapsmannen. Det vil ikke gjøre mindre vondt å miste en sønn eller datter om gjerningsmannen er død. Nordmenn viste samhold og nestekjærlighet da terroren rammet oss 22.juli 2011. Man må heve seg over det, la drapsmenn sone straffen sin, men ikke sette seg til doms over liv og død. Å svare med samme mynt har sjelden noe for seg, det øker bare hatet og gjør noe med mentaliteten i en hel nasjon.
 Det amerikanske folkets støtte til dødsstraff har minket noe, men er fortsatt på over 60 %, så det kommer nok til å ta tid før USA avskaffer dødsstraffen. Ingen president har heller våget å bringe opp temaet på mange år. Det er et paradoks at amerikanerne flest er motstandere av hvalfangst, men for dødsstraff. Forstå det den som kan!

Kilder:
http://www.deathpenaltyinfo.org/death-row-usa
http://no.wikipedia.org/wiki/Dødsstraff
http://www.amnesty.org/
http://www.vg.no/
http://www.liberaleren.no/2003/03/13/usa-og-dodsstraff/

2 kommentarer:

  1. Hei MariAne

    I USA er det 370 millioner mennesker ca, i Norge er vi ennå ikke 6 millioner. Av de 37 statene praktiseres det dødsstraff, hvor mange mennesker er da berørt av dette? Hvor mange ønsker dødsstraff i USA? Det er selvsagt større drapsrate "over there! enn i Norge, men kan det ikke være på tide å vurdere dette i Norge også?

    Jeg mener det er grunn til å sette spørsmålstegn rundt å "kun" 21 års fengsel samt forvaring. Etter 22. juli er det mange som hadde sett monstret som er skyld i 77. menneskers død i galgen.

    Vi trodde vi var usårbare her på berget, så feil tok vi.

    Terroren vil ramme oss igjen før eller senere. Da bør det være et nytt lovverk på plass. Dødsstraff i Europa kommer ikke til å bli innført, men vi må passe på så vi ikke blir så naive her i Norge at vi tror vi slipper unna ondskapen. 22. juli var et skremmende og tydelig bevis på det.

    Takk for et godt blogginnlegg!:)


    Vargas

    SvarSlett
  2. Godt innlegg.

    Støtte til dødsstraff tror jeg bygger delvis på tro på en essens i mennesket, eller "sjel" om du vil - noe permanent og varig indre. Har man gjort en grusom handling er man dermed grusom, og skal straffes for dette, kanskje til og med forsvinne ut av verden som sådan. At de fleste har latente både positive og negative følelser og at vi alle er i konstant forandring og utvikling ser ikke ut til å være bakgrunnskunnskap bak praksis av dødsstraff. Jeg tror ikke på gode og onde mennesker, men tror på gode og dårlige handlinger. I tillegg er det alltid en utvikling og mennesker kan forandre seg. Jeg mener vi ikke må glemme potensialet et menneske kan ha til å gjøre gode ting, selv etter å ha begått en særs umoralsk handling.

    Jeg mener også at oppfatningen om at det er rett å ta livet av noen i det hele tatt er brutal, om det er et rettsvesen eller et individ som gjør det, og at denne oppfatningen kan sette i gang et skråplansfall moralsk sett for et individ eller for et samfunn som sådan.

    Dessverre har ganske mange stater dødsstraff, selv om vi jo ser at det brukes i varierende grad.

    SvarSlett